Det hender fra en tid til annen at jeg treffer mennesker på sin ferd i livet som jeg får tanker om at de ikke har alle sine brikker på plass. og ofte er det ikke meningen at vi skal ha det heller.
Jeg bruker å tenke på mennesker som at vi gjennom livet får tildelt akkurat passe mengder med brikker fra vi er født til vi blir eldre. Og brikkene er våre inneholder blandt annet minner, emosjoner, mestring og opplevelser. De påvirkes av akkurat det samme pluss arv, miljø og oppvekst. Visst vi tenker at hele kroppen er et puzzle brett og at vi starter som barn med kanskje 5 brikker og dette vokser til 50-100 -1000-10000-15000 osv alt etter alderen og hva din opplevelse har vært i å erverve disse brikkene.
Ofte sitter det personer fremfor meg som har opplevd noe som har enten har tatt i fra de noen brikker eller forhindret di i å kunne oppleve å farge sine brikker, og eller at fargene og form ikke passer inn. At man over tid har gjort så godt man kan for å prøve å justere de til at de kamuflerer seg sammen med de andre.
Noen ganger skal det kun være noen refleksjoner, litt eksponering og bygge opp sin heia benk for at de får sine brikker til å skinne.
For andre kan det kreve at vi tar ut de brikker som ikke passer og må starte helt på nytt som kan kreve undervisning, hjelp fra flere ulike aktører og at det kreves dype refleksjoner med hard jobbing og helt ny etablering av en heiabenk før at man kan kjenne på at brikkene skinner i di farger de hele tiden skulle hatt.
Vil du ha noen å puzzle sammen?? ta kontakt
Comentarios