En lærerik og meningsfull kunnskapsdag om gynekologisk kreft i Tromsø
september 2026 fikk jeg gleden av å delta på Gynkreftforeningens kunnskapsdag i Tromsø. En dag fylt med faglig påfyll, viktige refleksjoner og ikke minst møter mellom mennesker som på ulike måter er berørt av gynekologisk kreft.
Jeg deltok først og fremst som en nysgjerrig og engasjert tilhører, med et ønske om å tilegne meg enda mer kunnskap som jeg kan ta med meg inn i mitt daglige arbeid som sexolog og samlivsrådgiver. Senere på dagen fikk jeg også æren av å stå foran deltakerne og holde foredraget «Når behandlingen er over – og livet skal finne en ny normal».
For meg ble dette en dag som virkelig understreket hvor viktig det er at vi ser hele mennesket når vi snakker om kreft. Ikke bare sykdommen, behandlingen og de medisinske resultatene, men også livet som skal leves underveis og etterpå.
En kunnskapsdag med stort engasjement
Gynkreftforeningen hadde samlet både fagpersoner, pasienter, pårørende og andre interesserte til en dag med kunnskapsdeling og refleksjon.
I sin oppsummering av arrangementet skrev Gynkreftforeningen:
«For en givende Kunnskapsdag om gynkreft vi har hatt! Over 30 deltakere var på plass i Tromsø og veldig mange fulgte foredragene digitalt. Gynkreftforeningens leder, Jorun Stallemo ønsket velkommen, vi hadde med oss representanter fra lokallaget i Tromsø og ikke minst en lang rekke dyktige foredragsholdere!»
Det er nettopp slike arrangementer jeg mener vi trenger flere av. Arenaer hvor medisinsk kunnskap møter pasienterfaringer, og hvor ulike faggrupper kan lære av hverandre.
Når vi samler kunnskap fra forskjellige fagfelt, får vi også et bredere perspektiv på hva det innebærer å leve med og etter kreft.
HPV, vaksinasjon og forebygging av kreft
Et av temaene denne dagen var HPV (humant papillomavirus), HPV-vaksinasjon og sammenhengen mellom viruset og utvikling av kreft.
Overlege Kathrine Woie holdt et foredrag om HPV, vaksiner og sykdom.
HPV er en svært vanlig virusinfeksjon som overføres gjennom seksuell kontakt. De fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv, men enkelte høyrisikotyper kan gi celleforandringer som over tid kan utvikle seg til kreft.
HPV er særlig kjent for sin sammenheng med livmorhalskreft, men kan også forårsake kreft i blant annet vulva, vagina, anus og svelg.
Under foredraget fikk vi en gjennomgang av hvordan HPV-vaksiner fungerer, og hvilke virustyper de ulike vaksinene beskytter mot.
Det ble blant annet snakket om Cervarix, Gardasil 4 og Gardasil 9, som beskytter mot ulike kombinasjoner av HPV-typer.
Et viktig budskap var hvor stor betydning vaksinasjon har for forebygging av HPV-relatert kreft.
Vi fikk også presentert forskning og utviklingen innen livmorhalskreftforebygging, med svært lovende resultater blant vaksinerte unge kvinner.
Som sexolog møter jeg jevnlig spørsmål om HPV, smitte, seksualitet og bekymringer knyttet til diagnoser. Derfor er denne kunnskapen svært relevant.
HPV er ikke bare et medisinsk tema. For noen kan en HPV-diagnose også føre til skam, skyldfølelse, usikkerhet rundt egen kropp eller spørsmål om tillit i parforholdet.
Her har vi som fagpersoner en viktig oppgave med å formidle kunnskap, normalisere og bidra til å redusere unødvendig frykt.
Når kreftbehandlingen påvirker hormonene og underlivet
Et annet sentralt tema var hvordan gynekologisk kreft og kreftbehandling kan påvirke hormonbalansen, slimhinnene og den seksuelle helsen.
Det ble blant annet snakket om genitourinært syndrom i overgangsalderen (GSM), tidligere ofte omtalt som atrofisk vaginitt.
Tilstanden er knyttet til redusert østrogenpåvirkning og kan gi symptomer som:
Vaginal tørrhet og redusert fuktighet
Svie, brennende følelse og irritasjon i vulva og vagina
Smerter ved samleie eller annen seksuell berøring
Hyppig vannlating og sterk vannlatingstrang
Økt tendens til urinveisinfeksjoner
Endringer i seksuell komfort og lyst
For kvinner som har gjennomgått kreftbehandling, kan disse utfordringene være særlig fremtredende.
Kirurgi, cellegift, strålebehandling og hormonbehandling kan påvirke kroppen på ulike måter. Noen opplever at overgangsalderen kommer brått som følge av behandlingen, mens andre får langvarige plager fra slimhinner, bekkenbunn eller underliv.
Det ble også belyst hvordan enkelte former for endokrin behandling kan gi betydelige plager med tørrhet og smerter.
Dette er viktig kunnskap fordi slike symptomer ikke bare handler om fysisk ubehag. De kan påvirke selvbildet, nærheten til en partner, den seksuelle lysten og opplevelsen av egen kropp.
Behandling og muligheter for bedre livskvalitet
Et viktig budskap fra foredragene var at det finnes flere muligheter for å lindre plager og forbedre livskvaliteten.
Vi fikk høre om både hormonelle og ikke-hormonelle behandlingsalternativer.
Blant tiltakene som ble presentert, var vaginale fuktighetsgivere, glidemidler, lokalbedøvende behandling, bekkenbunnsfysioterapi og bruk av dilatator ved utvalgte problemstillinger.
Lokal østrogenbehandling var også et tema, inkludert vurderinger rundt bruk hos kvinner som tidligere har hatt gynekologisk kreft.
Dette er et område hvor det er viktig med individuell medisinsk vurdering. Krefttype, behandling, sykdomshistorikk og eventuelle kontraindikasjoner må tas med i vurderingen.
Det jeg særlig tar med meg fra denne delen av dagen, er betydningen av at kvinner får informasjon om hvilke muligheter som finnes.
Altfor mange lever med smerter, tørrhet eller seksuelle utfordringer uten å vite at det kan finnes hjelp.
Og kanskje enda viktigere: Ingen skal måtte oppleve at slike plager er noe de bare må akseptere fordi de har vært gjennom kreftbehandling.
Når behandlingen er over – og livet skal finne en ny normal
Senere på dagen var det min tur til å bidra.
Jeg hadde fått den store æren av å holde foredrag om et tema som ligger meg svært nært, både faglig og menneskelig:
«Når behandlingen er over – og livet skal finne en ny normal».
Når vi snakker om kreft, handler mye naturlig nok om å overleve sykdommen. Om operasjoner, behandling, undersøkelser og kontroller.
Men hva skjer når behandlingen er ferdig?
Hva skjer når omgivelsene forventer at livet skal gå tilbake til slik det var før, mens kroppen, følelsene og kanskje også seksualiteten har forandret seg?
For mange begynner en ny og krevende prosess nettopp her.
Kanskje har kroppen fått arr. Kanskje er livmoren eller eggstokkene fjernet. Kanskje opplever man smerter, fatigue, endret følsomhet eller tap av seksuell lyst.
Noen kjenner på sorg over kroppen de hadde. Andre opplever at forholdet til partneren endrer seg, eller at det er vanskelig å finne tilbake til tryggheten i intimiteten.
Det kan også være vanskelig å sette ord på disse erfaringene.
For hvordan forteller man at man er takknemlig for å være i live, men samtidig sørger over noe man har mistet?
Det ene utelukker ikke det andre.
Man kan være takknemlig for behandlingen og samtidig kjenne på sorg, frustrasjon, sinne eller savn.
Dette var noe av det jeg ønsket å formidle gjennom foredraget mitt.
Seksualitet handler om langt mer enn samleie
Som sexolog er jeg opptatt av at seksualitet må forstås som en del av menneskets helhetlige helse.
Seksualitet handler ikke bare om samleie eller seksuell aktivitet. Den handler også om identitet, kroppsbilde, nærhet, berøring, trygghet, nytelse og tilhørighet.
Når kroppen gjennomgår omfattende medisinsk behandling, kan forholdet til egen seksualitet endre seg.
Noen mister lysten. Andre kjenner at kroppen reagerer annerledes på berøring. Noen blir redde for smerter, mens andre opplever at seksualitet ikke lenger føles viktig på samme måte som tidligere.
Alle disse reaksjonene kan være forståelige.
Det finnes ingen fasit for hvordan seksualiteten skal se ut etter kreft.
I foredraget mitt ønsket jeg derfor å løfte frem betydningen av å møte seg selv med nysgjerrighet, tålmodighet og omsorg fremfor krav og forventninger.
Målet trenger ikke være å finne tilbake til akkurat den seksualiteten man hadde før sykdommen.
For noen kan målet heller være å oppdage nye måter å oppleve nærhet, trygghet og nytelse på.
Min mestringstrapp for seksuell helse
Under foredraget presenterte jeg også en mestringstrapp for seksuell helse. Den bygger på seks viktige områder som kan være til hjelp når man skal finne frem i en kropp og en seksualitet som kanskje har endret seg.
1. Tillatelse
Det første handler om å gi seksualiteten plass. Å få lov til å snakke om den, stille spørsmål og kjenne at egne bekymringer er viktige nok til å tas på alvor.
2. Kartlegging
Hva er annerledes enn før? Handler utfordringene om smerter, lyst, følelser, kroppslige endringer, relasjonen eller en kombinasjon av flere faktorer?
3. Medisinsk avklaring
Det er viktig å undersøke hvilke plager som kan skyldes sykdom eller behandling, og hvilke medisinske tiltak som eventuelt kan hjelpe.
4. Bygge trygghet
Når kroppen har vært gjennom sykdom og behandling, kan det være nødvendig å bygge opp tryggheten på nytt. Det kan handle om berøring, grenser, kommunikasjon og å lytte til kroppens signaler.
5. Utforske
Her handler det om å være nysgjerrig på nye måter å oppleve lyst, nærhet og nytelse på, uten at det nødvendigvis skal føre til samleie.
6. Finne sin nye normal
Det siste trinnet handler om å akseptere at seksualiteten kan være annerledes enn tidligere, uten at den dermed er mindre verdifull.
For meg er dette et viktig perspektiv i sexologisk rådgivning.
Vi skal ikke nødvendigvis tilbake til slik alt var. Noen ganger handler det om å finne frem til noe nytt som fungerer for den man er i dag.
Partnerens rolle og betydningen av kommunikasjon
Et annet viktig tema jeg ønsket å løfte frem, var hvordan kreftsykdom kan påvirke parforholdet.
Når én i forholdet rammes av alvorlig sykdom, blir også partneren berørt.
Rollene kan endre seg. En partner kan gå fra å være kjæreste og elsker til å bli omsorgsperson. Bekymringer, usikkerhet og frykt kan gjøre det vanskelig å finne tilbake til den nærheten man hadde tidligere.
Noen partnere blir redde for å ta initiativ til intimitet fordi de ikke vil påføre smerte eller oppleves krevende.
Andre kan kjenne på savn etter seksuell nærhet, men samtidig få dårlig samvittighet for disse følelsene.
Her blir kommunikasjon helt avgjørende.
Å kunne snakke om hva man savner, hva man frykter, og hva man trenger, kan være en viktig del av veien videre.
Nærhet trenger heller ikke alltid å være seksuell. En klem, en hånd å holde i, massasje eller det å ligge tett sammen kan være verdifulle måter å bevare kontakten på.
Det viktigste er at begge får rom til å uttrykke sine behov og grenser.
Hvorfor vi må snakke mer om seksuell helse etter kreft
En av grunnene til at jeg takket ja til å holde dette foredraget, er at jeg mener seksuell helse fortsatt får for liten plass i oppfølgingen etter alvorlig sykdom.
Vi er blitt stadig flinkere til å behandle kreft, men vi må også bli flinkere til å ivareta livskvaliteten til dem som skal leve videre etter behandlingen.
Seksuelle utfordringer bør ikke være et tema pasienten alltid må ta initiativ til selv.
Helsepersonell bør våge å stille spørsmål om seksualitet, smerter, lyst, kroppsbilde og relasjoner.
For mange kan det være en stor lettelse bare å høre at det de opplever, er kjent, forståelig og noe det er mulig å få hjelp med.
Som sexolog og samlivsrådgiver ser jeg hvor viktig det er å kombinere medisinsk kunnskap med forståelse for de psykologiske, relasjonelle og seksuelle konsekvensene av sykdom.
Dette er også grunnen til at tverrfaglig samarbeid er så verdifullt.
Leger, gynekologer, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer og sexologiske rådgivere har alle viktig kompetanse som kan bidra til en mer helhetlig oppfølging.
Takknemlig for å få være en del av dagen
Jeg reiste fra kunnskapsdagen i Tromsø med både ny kunnskap, faglige refleksjoner og en sterk følelse av takknemlighet.
Takknemlighet for å få lytte til dyktige fagpersoner som deler av sin kunnskap.
Takknemlighet for organisasjoner som Gynkreftforeningen, som arbeider for å synliggjøre utfordringene kvinner med gynekologisk kreft møter.
Og ikke minst takknemlighet for tilliten jeg fikk ved å bidra med mitt eget fagfelt.
Det betyr mye for meg å få være med på å løfte seksuell helse inn i samtaler om kreft, behandling og rehabilitering.
For seksualitet er ikke en luksus vi først skal snakke om når alle andre utfordringer er løst. Den er en del av menneskets livskvalitet, og fortjener å bli tatt på alvor.
Jeg vil rette en stor takk til Gynkreftforeningen, lokallaget i Tromsø, foredragsholderne og alle som deltok, både fysisk og digitalt.
Og til deg som har vært gjennom kreftbehandling og kjenner at livet, kroppen eller seksualiteten ikke lenger er slik den en gang var:
Du trenger ikke finne tilbake til den du var før sykdommen.
Du har lov til å bruke tid, kjenne på sorg, stille spørsmål og utforske hva som er riktig for deg nå.
En ny normal trenger ikke være en dårligere normal.
Den kan være annerledes, men fortsatt romme nærhet, kjærlighet, trygghet og nytelse.
Og du trenger ikke finne veien dit alene.
-Beate-
