Stress del 3. Hvorfor vi trenger rutiner, ritualer og grenser i stressende tider
- beatewarvik6
- 20. des. 2025
- 3 min lesing
I stressende perioder søker mange etter raske løsninger: bedre tidsstyring, mer viljestyrke, sterkere motivasjon. Likevel opplever mange – særlig kvinner – at stresset vedvarer. Det er fordi stress ikke er én ting. Det er en sammensatt tilstand som kan romme angst, tristhet, sinne, skyld, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet – ofte samtidig. Slike tilstander lar seg sjelden regulere med gode intensjoner alene.
Stress oppstår ofte når vi mister forutsigbarhet i livene våre: når roller flyter over i hverandre, når tiden ikke strekker til, og når sosiale og emosjonelle strukturer blir uklare. Uten tydelige rammer blir det lett å miste seg selv i kravene som kommer fra jobb, familie – og vår egen indre kritiker.
Mental load – og hvem som bærer ansvaret
I mange familier og parforhold er det kvinner som bærer hovedtyngden av den mentale belastningen, også kalt mental load eller det tredje skiftet. Dette handler ikke bare om å gjøre oppgaver, men om å ha ansvaret for at de finnes: planlegging, koordinering, forutseende arbeid og emosjonell regulering. Dette er arbeid som er usynlig, men energikrevende.
Samtidig viser både forskning og praksis at mange menn ikke ønsker at partneren skal stå alene i dette. Mange vil bidra, men mangler språk, innsikt eller rollemodeller for hvordan ansvar kan tas på et mentalt nivå – ikke bare gjennom praktisk hjelp. Når menn tar ansvar for helheten, ikke bare oppgavene, kan det skape reell avlastning.
Dette innebærer blant annet å:
ta initiativ til struktur, ikke vente på instruksjon
eie planlegging og oppfølging, ikke bare utførelse
støtte partnerens behov for grenser, hvile og emosjonell regulering
Når menn aktivt bidrar til å etablere grenser, ritualer og rutiner, flyttes ansvaret fra individ til fellesskap. Det gir kvinner rom til å slippe noe av beredskapen – og det gir relasjonen større balanse.
Stress er komplekst – ikke bare «press»
Stress handler ikke bare om mengden oppgaver, men om mangelen på struktur og forutsigbarhet. Når vi ikke vet når noe begynner eller slutter, hvem som har ansvar for hva, eller hvor vi selv starter og stopper, aktiveres et vedvarende stressnivå i kroppen. Over tid kan dette føre til følelsen av å være «på» hele tiden – uten reell restitusjon.
Rutiner gir orden i kaos
Rutiner – faste vaner og gjentagende handlinger – hjelper oss å skille mellom roller og aktiviteter i løpet av dagen. De gir hjernen et rammeverk som reduserer kognitiv belastning. Dette kan være så enkelt som:
en fast start på dagen
planlagte måltider
tydelige pauser
faste tider for arbeid og avslutning
Når rutiner deles og eies av flere, reduseres mental load betydelig.
Ritualer gir dybde og mening
Ritualer skiller seg fra rutiner ved at de tilfører mening og symbolikk. De markerer overganger og styrker tilhørighet. Det kan være:
faste familiemåltider
små feiringer av hverdags seire
overgangs ritualer mellom jobb og fritid
Ritualer gir emosjonell forankring i en ellers travel hverdag.
Grenser beskytter energi og identitet
Grenser er avgjørende for å bevare både fokus og identitet. Uten klare grenser mellom arbeid og fritid, ansvar for andre og ansvar for seg selv, glir rollene sammen – og stresset øker.
Konkrete strategier som kan hjelpe:
sette tydelige tider for arbeid og pauser
skape små ritualer som markeres med å skifte klær etter jobb eller ta en kort spasertur
Grenser fungerer best når de er felles forstått og respektert, ikke bare individuelt båret.
Hva dette betyr i hverdagen – hjemme og på jobb
Dette gjelder ikke bare privatlivet. Når grensene mellom jobb og hjem viskes ut:
mister vi fokus og identitet
øker risikoen for utbrenthet
blir relasjoner mer funksjonelle enn menneskelige
Lederskap i dag krever emosjonell intelligens, ikke bare mål og produksjonstall. Samtaler som går dypere enn «hvordan har du det?» skaper trygghet, tilknytning og bærekraft – både i familier og på arbeidsplasser.
Oppsummering
Stress rammer oss alle, men tre nøkkel verktøy kan hjelpe oss å regulere det:
Rutiner skaper struktur: Vaner gir forutsigbarhet og reduserer kaos.
Ritualer gir mening: Handlinger blir bærere av identitet og fellesskap.
Grenser beskytter oss: Tydelige rammer gir balanse og emosjonell trygghet.
Gjennom en bevisst kombinasjon av disse kan vi – sammen – finne tilbake til kontroll, tilhørighet og energi, selv i uforutsigbare tider.


