Stress del 2. Når hun bærer det usynlige: Mannens perspektiv på mental load og det tredje skiftet
- beatewarvik6
- 19. des. 2025
- 3 min lesing
For mange menn oppleves hverdagen som relativt oversiktlig: jobb, konkrete oppgaver hjemme, avtaler som står i kalenderen. Likevel kan de leve tett på en partner som er konstant mentalt aktiv, sliten eller emosjonelt overbelastet – uten helt å forstå hvorfor. Fenomenet mental load og det som ofte kalles det tredje skiftet gir et viktig språk for å forstå denne dynamikken.
Det tredje skiftet viser til det kontinuerlige ansvaret for planlegging, koordinering, emosjonell regulering og forutseende arbeid i hverdagen. Dette arbeidet er i stor grad usynlig, fordi det foregår mentalt. For mange menn blir det derfor vanskelig å oppdage før konsekvensene viser seg i form av irritabilitet, utmattelse eller følelsesmessig distanse hos partneren.
Menn flest ønsker ikke denne situasjonen
Det er viktig å understreke at flertallet av menn ikke ønsker at deres partner skal bære en uforholdsmessig stor del av det mentale ansvaret. I studier av parforhold rapporterer mange menn at de opplever seg som hjelpsomme, deltakende og villige til å bidra. Utfordringen ligger sjelden i motvilje, men i ulik forståelse av hva ansvar faktisk innebærer.
Menn tar ofte ansvar for oppgaver når de blir bedt om det, mens kvinner oftere tar ansvar for at oppgaven eksisterer i utgangspunktet. Dette skaper en asymmetri: Den ene utfører, den andre leder. Over tid kan dette føre til at kvinnen blir prosjektleder for familien – også når mannen oppriktig ønsker å bidra mer.
Hvorfor slipper ikke alltid partneren til?
Et paradoks mange menn møter, er at når de forsøker å ta mer ansvar, kan de oppleve at partneren korrigerer, justerer eller tar over igjen. Dette tolkes noen ganger som kontrollbehov, men faglig forstått handler det ofte om lært ansvar fra barndom.
Når én person over lang tid har vært den som bærer oversikten, utvikles det en sterk indre beredskap: Hvis jeg ikke følger med, kan noe falle sammen. For kvinner som allerede er overbelastet, kan det oppleves tryggere å beholde kontrollen enn å risikere at noe blir glemt. Dermed oppstår en selvforsterkende sirkel, hvor mannen får mindre eierskap til helheten, og kvinnen mer mental load.
Kjønnsforskjeller i mental load – en faglig forklaring
Forskning innen sosiologi, psykologi og kjønns studier viser at kvinner i langt større grad enn menn sosialiseres til å ta ansvar for relasjoner, omsorg og emosjonell flyt. Allerede i barndommen forventes jenter oftere å være oppmerksomme på andres behov, stemninger og praktiske detaljer.
Menn, på sin side, sosialiseres i større grad til å fokusere på avgrensede oppgaver og problemløsning. Dette betyr ikke at menn er mindre empatiske eller mindre kompetente, men at de i mindre grad trenes i kontinuerlig helhetstenkning i nære relasjoner. Resultatet er at kvinner oftere bærer det mentale arbeidet, også når begge parter jobber like mye.
Jeg vet jeg har lest det et sted men husker ikke hvor så ta denne påstanden med en klype salt "Nevropsykologisk forskning viser også at stressresponsen hos kvinner oftere aktiveres av relasjonelle og omsorgsrelaterte krav, mens menn i større grad reagerer på ytre, avgrensede stressorer. Dette bidrar til at mental load lettere blir internalisert hos kvinner".
Hvordan menn kan forstå og bidra annerledes
For menn handler ikke løsningen bare om å «hjelpe mer», men om å ta eierskap til helhet og forutseende ansvar. Det innebærer å se hva som må gjøres uten å bli bedt, å ta ansvar for planlegging – ikke bare utførelse – og å tåle at man gjør ting annerledes enn partneren.
Like viktig er det å forstå at kvinnens slitenhet ofte ikke handler om mangel på støtte, men om mangel på mental hvile. Når menn får innsikt i det tredje skiftet, opplever mange at relasjonen styrkes: Konflikter gir mening, avstand blir forståelig, og samarbeid blir mulig.
Oppsummering
Mental load er ikke et individuelt problem, men et relasjonelt og strukturelt fenomen. Når menn får språk for det tredje skiftet, åpner det for mer likeverdig partnerskap – ikke gjennom skyld, men gjennom forståelse, ansvar og reell deling av det usynlige arbeidet.
Kilder:
