Når to mennesker snakker forbi hverandre – om giraffspråk og ulvespråk i parforhold
- beatewarvik6
- 26. jan.
- 3 min lesing
Eg opplever ofte par som kommer til meg med par utfordring som bunner ut i stilen de kommuniserer på eller mangelen av å koble seg på hverandre i kommunikasjon. Da tar eg meg tiden og kartlegger utfordringene og ser på mulighetene til å lære de en annen form for kommunikasjon.
Mange par opplever at de egentlig er gode til å kommunisere. De er reflekterte, verbale og har vilje til å forstå. Likevel sitter de igjen med en følelse av å ikke nå frem til hverandre. Samtalene ender i frustrasjon, misforståelser eller taushet. Ikke fordi de ikke vil – men fordi de snakker ulike språk. Ofte beskrives dette som giraffspråk og ulvespråk.
Giraffspråket, inspirert av ikke-voldelig kommunikasjon, er mykt, utforskende og behovsorientert. Det handler om følelser, intensjoner og indre opplevelser. Ulvespråket er mer direkte, handlingsorientert og ofte preget av forsvar, logikk eller kritikk. Det er ikke et “dårlig” språk – det er effektivt, tydelig og ofte utviklet for å beskytte. Problemet oppstår når én snakker giraff og den andre svarer ulv.
Da kommuniserer man ikke med hverandre, men forbi hverandre.
Utfordringene i slike relasjoner handler sjelden om ond vilje. Kommunikasjonsstilen vår formes tidlig – av barndom, hva man lærte av familien man vokste opp med, tidligere relasjoner og erfaringer der vi har lært hva som er trygt.
Noen har vokst opp i hjem der følelser ble satt ord på og rommet. Andre har lært at det lønner seg å være rask, tydelig eller tøff. I tillegg kan parforhold over tid “sette seg fast” i mønstre: én forklarer, den andre forsvarer. Én søker kontakt, den andre trekker seg unna.
Når disse mønstrene får leve lenge nok, kan det oppleves dypt sårende. Den som snakker giraff kan føle seg avvist, oversett eller latterliggjort. Den som snakker ulv kan føle seg angrepet, misforstått eller overveldet. Begge kan sitte igjen med forvirring og en vond følelse av avkobling – som om man lever side om side, men ikke lenger møtes.
Å kommunisere på ulike nivåer skaper et emosjonelt misforhold. Det er som om én snakker fra hjertet, mens den andre svarer fra hodet. Ingen av delene er feil – men de må møtes på samme nivå for at ekte kontakt skal oppstå. Det er her viktigheten av aktiv lytting kommer inn.
Aktiv lytting handler ikke bare om å høre ordene som blir sagt, men om å forstå hva som egentlig kommuniseres. Grovt sett kan vi snakke om tre nivåer av aktiv lytting:
Nivå 1: Overflatisk lytting
Her lytter vi for å svare. Vi hører ordene, men filtrerer dem raskt gjennom egne tanker, forsvar eller løsninger. Dette nivået preger mange hverdagslige samtaler, men er ofte utilstrekkelig i emosjonelle temaer.
Nivå 2: Reflekterende lytting
På dette nivået forsøker vi å forstå meningen bak ordene. Vi speiler tilbake, stiller åpne spørsmål og viser at vi følger med. Dette skaper mer trygghet og reduserer misforståelser.
Nivå 3: Empatisk lytting
Her lytter vi med hele oss – med nysgjerrighet, tilstedeværelse og vilje til å møte den andres indre opplevelse. Vi forsøker å forstå følelser og behov, ikke bare innhold. Dette er nivået der giraff og ulv kan møtes – hvis begge er villige.
Å samtale på samme nivå betyr ikke at man må bli like. Det betyr at man anerkjenner forskjellene og tar ansvar for brobygging. Noen ganger må giraffen bli litt tydeligere. Andre ganger må ulven senke tempoet og lytte dypere. Det krever mot, øvelse og trygghet – men det er mulig.
Når par lærer å gjenkjenne sine mønstre, språket de snakker, og nivået de lytter på, kan kommunikasjon gå fra å være et minefelt til å bli en møteplass. Ikke perfekt. Men ekte. Og det er ofte der forbindelsen gjenoppstår. om du synes det er vanskelig og gjøre noe med dette selv så kan eg være til hjelp.
