Vaginisme – når kvinnekroppen sier stopp
- beatewarvik6
- 18. mai
- 2 min lesing
Gjennom mitt arbeid møter jeg kvinner som kommer med spørsmål de lenge har båret alene. Noen kommer før en utredning, andre etter at de endelig har fått et navn på det de opplever. Noen kommer alene, andre sammen med partneren sin. Felles for mange er følelsen av skam, frustrasjon og sorg over at kroppen ikke samarbeider slik de ønsker.
Vaginisme handler om mer enn samleie. Det handler om kroppen som sier stopp.
Når kroppen beskytter seg
Vaginisme er en tilstand der musklene rundt skjedeinngangen trekker seg sammen ufrivillig. Kroppen reagerer automatisk med spenning når noe skal føres inn i skjeden – enten det er samleie, tampong eller en gynekologisk undersøkelse.
For mange av kvinnene jeg møter, handler dette ikke om manglende vilje. Tvert imot. Mange ønsker nærhet, intimitet eller å kunne gjennomføre en undersøkelse uten smerter. Men kroppen setter en grense før hodet rekker å forstå hva som skjer.
Og nettopp der ligger ofte det mest sårbare.
Det usynlige smertetrykket
Mange har levd lenge med smerter eller ubehag før de søker hjelp. Noen har forsøkt å presse seg gjennom. Andre har kjent på dårlig samvittighet overfor partner, eller frykt for ikke å være “normal”.
Jeg møter kvinner som beskriver:
frykt for smerte
en kropp som låser seg
skam knyttet til seksualitet
følelsen av å miste kontroll
sorg over at noe som skal være trygt og nært, blir vanskelig
For noen er dette knyttet til tidligere opplevelser. For andre finnes det ingen tydelig forklaring. Kroppen har bare lært at noe ikke føles trygt.
Når tålmodigheten blir det vanskeligste
En av de største utfordringene i behandling av vaginisme er ofte tålmodigheten. Mange ønsker raske løsninger, men kroppen trenger tid. Tid til å føle trygghet. Tid til å slippe spenninger. Tid til å erfare at det ikke lenger er nødvendig å beskytte seg på samme måte.
Det kan være vanskelig å stå i den prosessen. Særlig når man føler at livet settes på vent.
Noen kjenner på press fordi de ønsker barn i fremtiden. Andre ønsker å kunne ha smertefri sex eller gjennomføre gynekologiske undersøkelser uten frykt. Flere søker hjelp fordi smertene begynner å påvirke hele bekkenområdet, hverdagen og livskvaliteten.
Hvorfor gjøre noe med det?
Grunnene til å søke hjelp er forskjellige, og alle er like viktige.
For noen handler det om:
et fremtidig ønske om barn
ønsket om smertefri sex
å kunne gjennomføre gynekologiske undersøkelser
å forhindre at smertene sprer seg i bekkenet
å få bedre livskvalitet og trygghet i egen kropp
Det viktigste er ikke hvorfor man søker hjelp – men at man gjør det.
Du trenger ikke stå alene
Det finnes hjelp, og det finnes behandling som kan gjøre en stor forskjell. Gjennom trygge samtaler, kunnskap om kroppen, bekkenbunnsbehandling og gradvis tilnærming kan mange oppleve stor bedring.
Det viktigste jeg ønsker at kvinnene jeg møter skal vite, er dette:
Du er ikke vanskelig. Kroppen din prøver ikke å ødelegge for deg. Den prøver å beskytte deg på den måten den har lært.
Og kroppen kan lære noe nytt – i trygge omgivelser, i ditt tempo, med støtte underveis.
Informasjon om vaginisme er hentet fra Helsenorge og erfaringer fra møter med kvinner som søker hjelp og støtte rundt sine plager.
